Søk
  • Erlend Borge

SVALBARD 2018


Grytidlig 22 august, møttes 7 likesinnede gærninger til innsjekk på Gardermoen. Thore og Bjørn fra galskap og Erlend, Johan, Gjermund, Rune og Dagfinn fra Agder artsfiske.

Da Svalbard var et nytt kapittel for samtlige kan en si at innflygningen gav inntrykk! Blandingen av fascinasjon for det særegne landskapet og vissheten om fabel artene som svømmer rundt i de dype fjordene oppslukte hele gjengen.

Med beina plantet på selveste Svalbard var det vel bare spørsmålet om bagasjen var kommet frem til riktig destinasjon som overskygget fiske syken, og så snart bager og stang-rør var lastet inn i Kameraten til Rune sin bil gikk beina som trommestikker ned mot båt havna for å sjekke Glattulke-sikten.

Sikten ble vurdert som brukbar og iveren etter å fiske ble sidesatt av behovet for burger, øl og handling; selv om det gjorde vondt langt inne i sjela.

Vi fikk handlet inn det som skulle rekke til vomfyll de kommende dagene, og fikk samtidig hentet agn-makrell som var bestilt inn via coop’en. Det var på forhånd sjekket og dobbeltsjekket at agnet var bestilt og kommet frem, så litt lang i maska ble vi da butikksjefen, tross at hun dagen i forveien bekreftet at det sto 50kg makrell på frys; kun hadde 25kg.

Løsningen ble ei kasse med fjøs fisk-filet av beste kvalitet på coop’s regning.

Tilbake på brygga ble stengene rigget raskere enn en skulle tro var fysisk mulig, og det tok ikke lange tiden før første fisken var på land. Diskusjonen rundt hvilken ulke som hadde tatt agnet ble tatt og de som hadde tatt bryet med å sette seg inn i kjennetegn og kunne skilte med øye plassering og størrelse på munn kunne raskt se at det var snakk om vanlig ulke (som for øvrig ble første av over 80 denne første økten!!!)

Stengene ble fordelt bortover alle ledige plasser, og enkelte kunne skilte med både 4 og 5 stenger. Uten hell!

Det er da den trivelige Telemarkingen Gjermund elegant slepper tackelet sitt ned og drar opp sin første fisk for turen som selvfølgelig var ei flott Glattulke. Lett!!!

Det kom ikke opp flere glattulker før søvnen innhentet de fleste, og Stig Henningsen endelig seilte skuta ut fra havna.

På vei ut Isfjorden ble det rigget for Isfjordens mystiske skapninger, og første stopp ble vurdert ut ifra vind og videre planer.

Drift-fiske var tanken slik at vi slapp å duste med anker så tidlig i eventyret, men med drift på nærmere halvannen knop, gjorde kort prosess med den planen. Istedenfor valgte vi ut en spot som gav oss mer le, og muligheten til å satse etter de fire store på en og samme plass.

Ankring ble et kapittel for seg selv da vi etter å ha kastet anker så at vi hadde spleiset ankertauet rundt en av kveilene. Det ble gjennomført spleising i et tempo som hverken amfetamin eller fremskreden ADHD kunne toppet, og heldigvis gikk det aldeles strålende!

Vi ble liggende godt på anker, og det dukket straks opp noe småtorsk på et par kilo og turens eneste Gapeflyndre.

Etter dette ble det lenge dødtid og ett lite flytt ble besluttet. Dette førte til en brukbar torsk på Dagfinn og turens første klo på Bjørn.

Vi hadde bestemt oss for en 4 timers skift løsning på Håkjerring stengene, og hadde allerede før utreist trukket rekkefølge.

Dagfinn skulle få starte, dernest Bjørn, Erlend, Johan, Rune, Gjermund Og Thore.

Det ble Rigget to stenger, den ene med sel spekk og den andre med en trekilos torsk. Stengene ble satt fra hver side i hekken og ventingen var i gang.

Resten av gutta fisket også mens Dagfinn satset etter Håkjerring, og det var tydelig at det var fisk på stedet. Et par klipte tackler og noen underlige snørevandringer forekom før det plutselig satt stor fisk i enden av snøret til Erlend. Fisken kom et par meter om gangen før den vandret videre uten at hverken

Kenzaki 50lbs eller penn international 16vsx hadde noe den kunne si!

Det var ikke vanskelig å forstå at vi snakket om kjerring, og en ganske stor en sådan. Den satt ikke på mange minuttene før den slapp taket i 8/0 kroken og fiskeren til sin forfjamselse kunne dra opp et eldre tackel i tillegg til sitt.

Det samme skjedde en gang til, og med en underlig snørevandring på stengene bestemte Dagfinn seg for å stramme opp og sjekke agn. Responsen han møtte i andre enden av snøret var han ikke forberedt på, og han befant seg plutselig i en kamp mot et digert forhistorisk dyr uten å ha fått på hverken kopp eller sele.

Mens alle hjelper Dagfinn med hans livs store kamp, bestemmer Bjørn seg for å dra opp den andre stangen for å hindre snørekluss. Men her er det også fast fisk! Det spekuleres lenge i om det kan være samme fisken, men det avkreftes for når snørene drar avgårde i hver sin retning.

Så etter kun et par timers målrettet fiske sitter vi med et dobbelrun med håkjerring!

Etter en god 20 minutters fight kan vi for første gang hilse på den forhistoriske kjempen fra dypet. Alle er målløse av begeistring og respekt, og ingen klarer helt å finne sin plass i rekken av oppgaver som nå må gjøres.

Når vi får summet oss, og sikkerhetskrok er satt, får vi funnet en god løsning på festing av tailrope. Lengde og rundmål taes ganske fort, og den største jobben blir å prøve å få løsnet kroken uten å spidde gummibåten i sikkerhetskroken!

Vi ender opp med å måtte klippe kroken, og kan se denne nydelige skapningen svømme rolig ned i dypet igjen.

Mens vi har stresset med Dagfinns fisk på hele 480kg, har Bjørn fått sin til overflaten; så det er bare å hoppe videre på neste.

Her går det allerede mye raskere, og etter kun noen minutter kan fisken knipses og slippes.

Bjørn kan klokke inn en nydelig fisk på est 353kg, og kan endelig puste lettet ut!

Erlend er nestemann ut, og stengene rigges på nytt i halv-søvne. Er ikke bare lett å skulle sette seg til en firetimers vakt etter et langt fiskedøgn, og etter 3 timer er han nær ved å gi stafett pinnen videre.

Heldigvis tvinges øyelokkene opp lenge nok til å se at snøret sakte strekker seg akterut og lyden av knarren vekker alle hjernecellene på en gang. Selen er klipset på og stangbutten er plassert godt i lysken når snøre strammes opp og kreftene til et dyr på 578kg kjentes i hele kroppen. Fisken fighter bra hele veien opp og kan slippes igjen etter en kort fotosession. Vi er etter hvert blitt tøffere, og tørr nærme oss kjeften mer slik at kroken kan røskes ut ganske greit.

Johan fikk gleden av å kroke og lande den fjerde håkjerringen(437kg) på et døgn, og gruppen føler på at ballen ruller riktig vei.

Rundt lunsjtider på dag 2 i Isfjorden brøler det i baugen og vi kan se Gjermund slenge en Steinbit over ripa. Det første som slår oss gjennom ruta på Farm er blåsteinbit, men fisken er en utrolig mørk flekk, og definitivt en av de kuleste fiskene vi har sett så langt!

Inne i hytta diskuteres det om de to prikkene på land som Stig mener er isbjørn faktisk er bjørn, eller kun to skinn som isbjørn-safari har slengt ut. Da det plutselig ropes etter håv ute på dekk. Dagfinn trekker opp turens første blåkveite kommer opp, og vi er enige om at plassen vi har funnet fungerer bra.

Johan og Thore følger raskt opp med hver sin blåkveite, og det kommer opp flere nydelige flekksteinbiter!

Mens fisken kommer opp en etter en kommer en frustrert kaptein ut og lurer på om vi ikke er interessert i isbjørn.

(sitert: tydelig at dokker jævla søringer e bra opptatt av fiske. Det e faen mæ første gang æ har folk på båten som får muligheten til å se isbjørn på nært hold, og svarer med: nææh, vi har sett bjørn før!)

Nå har nemlig isbjørnene våknet til og labber rundt som digre hvite marschmellows inne på land!

Selv om bjørnen bare er en drøy kilometer unna lar det seg ikke gjøre å få skikkelige bilder, så da er det kun en ting å gjøre!

Middagen for dagen blir flekksteinbit, blåkveite og torsk rett fra havet, og er nok definitivt et av de beste måltidene vi hadde på turen.

Etter en sen middag rigger Rune opp hå-stengene igjen og klarer å sikre seg en flott fisk på hele 462kg.

Etter dette blir det faktisk noen timer på øye for flere, men morgenen etter er det i gang igjen, og det tidlig!

Mens Rune drar opp en flott flekk, sveiver Dagfinn opp flere flotte fisker og viser at det er en super plass vi ligger på!

Men selv om de fleste drar opp fisk jevnt og trutt, går det sakte for Erlend. Agn i vannet i nesten 14 timer har kun gitt en liten torsk, og stemningen akterut er laber. Da er det godt med gode venner med hjerte av gull. Etter å ha forsynt den slitne fiskeren med nydelig mat viker han også stangen sin mens han går inn for å hvile, Noe som resulterer i et skikkelig.

Tilslaget vekker vrede i fisken som etter en lang sveivetur viser seg å være en flott Blåsteinbit på 13,2kg.

All blanking er glemt, og det kommer straks opp mer fisk.

Vi fikk alle en fisk hver å slite med, utenom Dagfinn som bare dro dem!

Bjørn beinet til det knapt var hjerneaktivitet for å sikre seg Flekksteinbiten. Bitringen gav resultat og denne flotte fisken ble et nytt kryss på lista.

Det kom opp mye kult denne dagen, men den frekkeste var nok Johans Double’

Thore dro opp noen flotte steinbiter på turen og rundet liksågreit av med en potensiell Nrek på Blåsteinbit. Det smaker ikke feil på slutten av en lang økt!

Siste kvelden var det kun Erlend og Gjermund som manglet Blåkveita.

Erlend fikk sikret den, og Gjermund dro opp en Håkjerring mens han ventet.

Heldigvis kunne han krysse av blåkveita i grålysningen, og da tror jeg søvnen smakte bra.

Thore hadde vel egentlig sagt fra seg håkjerring til fordel for rygg og helse, men når alle hadde dratt opp hver sin, kunne han ikke la sjansen gå fra seg og ordnet på mesterlig måte en flott håkjerring på tampen av turen.

Vi bestemte oss for å avslutte grunt etter glattulka siden 6 stykker manglet. På Vei inn kom vi over en stor stim med småfisk som vi antok å være brisling. Dessverre ble det etter litt krangling og telling av finnestråler i gattfinne besluttet at det var sild og ikke brisling!

Glattulka var ikke hjemme på plassen vi hadde sett oss ut, så vi bestemte oss for å bruke de siste timene ved land.

Mens vi vasket ned skuta stakk noen av gutta for å teste ut om det var sjanse, og tydeligvis havnet vi rett i eldorado.

På kun et par timer kom det opp 5 glattulker, hvorav en potensiell ny norgesrekord!

Erlend fikk dessverre ingen glattulke, og man skal ikke le av et slikt nederlag. MEN, når han kommer hjem og skal logge på nettbank med mobilen og får kodeordet: VRIEN ULKE! Da er det lov å smile!

Vi takker alle som har hjulpet oss med tilrettelegging, tips til tackler og plasser. Ting går så utrolig mye lettere når vi hjelper hverandre.

Vi vil også takke Stig Henningsen og Henningsen transport for en utrolig fin tur.

Kan absolutt anbefales videre.

Totalt sett kom det opp utrolig bra med fisk et fiske med så mye død perioder.

Slutt statistikken ble seende slik ut.

-HÅKJERRING 7STK

-BLÅSTEINBIT 3STK

-FLEKKSTEINBIT 12STK

-BLÅKVEITE 18STK

-KLOSKATE 22STK

-GLATTULKE 6STK

-GAPERT 1STK

TAKK FOR TUREN!!!

LITT BILDER FRA TUREN NEDOVER:


0 visninger

© 2023 by NOMAD ON THE ROAD. Proudly created with Wix.com

  • b-facebook
  • Twitter Round
  • Instagram Black Round